Cera er født hos Ragna og Amund Jenssen i Sørreisa, og kom til oss i mars´05. Hun utmerket seg fra første dag med sitt utrolig herlige lynne, og fant fort sin plass her hjemme hos oss. For Cera kan nok hele verden falle sammen, bare hun får være med oss. Vi har gått valpekurs og også trent til apellmerket, men lyktes ikke helt i den avgjørende prøven ( det var vanskelig å ligge i to minutter når mor gikk fra meg...). Men hun er svært grei å ha med og gjøre i det daglige.
Da Cera var ca. 9 mnd. ble hun svært plaget av allergi, og en lang periode med utredning fulgte. Først var det foret og alle godbitene som ble fjernet, men etter tre måneder uten forbedring var matallergi utelukket. Skrapetest ble tatt, men ga ingen klare svar, og det var dessverre bare kortison som hjalp henne. Jeg sier dessverre fordi det igjen førte til et veldig redusert immunforsvar, og hun var mye syk i en periode. Når sommeren kom og vi dro på ferie, kom også svaret på hennes plager . For plutselig ble hun så frisk og fin, og vi begynte å spørre oss selv hva det kunne skyldes. Konklusjonen var i alle fall at det var noe hjemme hun reagerte på,og som ikke var med oss på ferie -KATTA?? Kunne det virkelig være Fia hun ikke tålte?
Etter endt ferie, og tiltakende kløe og irritasjon etter hjemkomst, ble katta Fia sendt til bestemor for en periode, slik at vi med sikkerhet kunne si at det virkelig var henne Cera reagerte på. Og det var som å skru av en bryter!
Cera er i dag helt fri for sine allergiplager, og trenger derfor heller ingen medisiner, noe jeg er veldig glad for. Noe hun derimot har hatt en del lager med, er hofta si. Med HD grad D var vi forberedt på at hun nok før eller senere vil få noen begrensninger, men hadde nok sett at det hadde ventet litt, ja. Vinteren som gikk var ganske smertefull for Cera i perioder, og da hjalp det godt med Rimadyl. Etter å ha forhørt meg litt rundt, bestemte vi oss for å sette inn såkalte gullstifter i akupunkturpunktene på føttene. Dette kunne vi kun få gjort på Sortland i Vesterålen, og nå i august fikk vi satt dem inn -så nå håper vi på at det vil hjelpe henne mot stivhet og smerte gjennom kalde vintrer og at hun har mange fine år foran seg!
I april i 2007 fikk Cera sin andre livmorbetennelse under løpetid, og hun ble nødt til å fjerne livmora. Dette har vært utelukkende positivt for henne! Hun har blomstret opp, og er mer leken og aktiv enn hun noen gang har vært.
Cera kommer fra et kull på seks, hvor det var to tisper og fire hanner.
Det er nå bare få dager siden Cera ble fire år, og det var det ikke noen av oss som trodde for et par år siden. Det eneste hun har gjort hos veterinæren på snart to (bortsett fra da vi fikk satt inn gull i føttene) år er den årlige vaksinen!! Hun er ei kvikk, frisk og herlig dame - litt bestemt er hun dog blitt med årene. Men hun er jo eldst i flokken og må holde ro, og Mina kan få verden til å ta av til tider - positivt sett, altså. Det varmer mors hjerte stort at Cera skulle få lov å oppleve å bli frisk og rask av alle plagene hun hadde i store perioder de første to årene sine. Jeg tør nå å være optimistisk i forhold til at vi får ha henne i mange år fremover og ser frem til disse!
Modiwas Cera Zondanidatter 
